Et skritt nærmere bok – og litt om det å takle tilbakemelding

Nylig fikk jeg manuset mitt tilbake fra redaktør igjen. Denne gangen er det to som har lest boka.

Redaktør Camilla Otterlei har fått Mari Lommelun (som både er redaktør, språkvasker og korrekturleser) til å lese teksten, og de har sammen kommet med tilbakemeldinger og forslag til redigering.

Da jeg sendte fra meg manuset sist, var det blitt rundt 30.000 ord lengre enn førsteutkastet. Nå skal jeg kutte litt ned på det. Overflødige, unødvendige ord og setninger slettes, dialoger strammes opp og historien spisses.

Nå gjenstår trolig bare én gjennomlesning før boka skal til språkvask og korrektur.
MÅLET ER AT DEN SKAL VÆRE KLAR TIL UTGIVELSE I HØST 🙂

Jeg ser allerede nå at denne runden med redigering kommer til å gå raskere enn forrige. Jeg er også mer motivert – kanskje fordi jeg begynner å se lyset i enden av tunnelen?

Glad for ny tilbakemelding på manuset 🙂

Det er ikke alltid så lett å takle tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk. I begynnelsen av forrige omgang med manuset, kjente jeg et øyeblikk at jeg holdt på å miste motet. Det var så overveldende mye som jeg burde gjøre noe med, så mange kommentarer at jeg ble litt matt.

Da jeg fortalte det til en jeg tidvis jobber sammen med, tok hun fram er sitat fra Åsa Sahlqvist sin bok «Språkballongen»:

«Det er en krevende kunst å ta imot kritikk på riktig måte. Man må holde tilbake sine egne ømme tær og lysten til å forsvare seg og ta igjen.
Skill mellom person og sak. Tenk ikke at «nå skal hun prøve å bestemme over meg». Kritikeren er kanskje en klodrian. Men kritikken kan være på sin plass likevel. Kanskje inneholder teksten din noen feil. Men da er det den, ikke deg, det er feil på.
Prøv å se kritikken som et uttrykk for kjærlighet, ikke som et maktmiddel.
Tenk sånn: Nesten ingen leser det jeg skriver. Det er en hard kritikk som burde såre meg dypt. Noen leser meg og synes teksten min er kjedelig og uforståelig. Men de sier det ikke til meg. Kanskje diskuterer de det bak min rygg. Det burde også såre meg dypt. Men her kommer en som både har lest teksten min og som tør å fortelle meg hva hun synes om den.
Hun er et godt menneske.»

Dette sitatet snudde opp ned på alt. Det var akkurat det jeg trengt for å få et puff i riktig retning, ny motivasjon og tro på boka.

Så takk til Hege for å ha lest sitatet for meg, og til Camilla som tør å si hva hun mener fordi hun vil bokas beste! 🙂

Hjelp! Nå er vi i gang!

Denne uka fikk jeg første tilbakemelding på bokmanuset fra min redaktør Camilla Otterlei. I tillegg til en video-tilbakemelding har hun sendt et innholdsrikt dokument med innspill på hva som kan gjøre teksten bedre.

Mye av det hun skriver er jeg helt enig i, og det er flere ting som ikke overrasker meg at hun mener kan endres for å løfte nivået. Før jeg sendte inn boka til en manuskonkurranse før jul, hadde jeg gått gjennom og redigert førsteutkastet. Det var mer eller mindre et andreutkast jeg sendte fra meg, så nå går jeg faktisk i gang med versjon 3!

Spennende med første tilbakemelding fra redaktør!

Jeg innser at jeg har mye jobb foran meg, men det må til for at boka skal bli best mulig. Nå gjelder det å sette av nok timer til dette, for tidsperspektivet avhenger nok mest av hvor lang tid jeg trenger på redigering, omskriving og liknende. Dere som lurer på når dere kan kjøpe boka må altså smøre dere med en aldri så liten porsjon med tålmodighet.

Ja her på bildet får dere en sniktitt på boka mi, nærmere bestemt tittelen. «Lukk meg i ditt hjerte inn» er ikke en typisk krimtittel, men kanskje du blir litt spent på hva som gjemmer seg bak den..?

Tekster i antologier

I løpet av den tiden jeg har fulgt Skriveakademiet, har jeg deltatt i flere av antologi-konkurransene deres. Der kan man sende inn tekster i ulike formater knyttet til det temaet de har satt. Antologiene kan kjøpes i Skriveakademiets bokhandel.

Jeg har vært heldig og fått med tekster i de antologiene jeg har sendt bidrag til. Den første var «Tar du imot? Tekster om håp» i 2017, der jeg hadde sendt inn tre tekster. Novellen «Spol tilbake» ble plukket ut, og jeg deltok på lanseringen av boka ved Drammen i november samme år. Her kan du lese mer om det.

Eva S. Winther her med antologien Tar du imot? som hun har fått ei novelle med i. Foto: Sylvia Bredal/Saltenposten

Året etter var temaet «Menneskemøter». Der fikk jeg med en novelle som heter «Rute 547 Smørås», som bokstavelig talt handler om menneskemøter på bussen mellom Smørås og Bergen.

I fjor ble det arrangert en ekstra antologikonkurranse i forbindelse med koronapandemien. En av kursdeltakerne hadde foreslått tittelen og dermed temaet: «Kjærlighet i koronaens tid». Der skulle man sende inn korte tekster, og i siste liten sendte jeg inn «Et annerledes farvel» som handler om min mormors bisettelse som vi måtte følge digitalt på grunn av korona.

Den andre antologien i 2020 hadde temaet «Tidsvitne». Jeg prøvde lykken igjen med teksten «Ut av tiden», som er tenkt å være prolog i en historisk roman. Gledelig nok ble teksten plukket ut til å være med i boka, og jeg fikk også lese den opp på den digitale boklanseringen vi hadde.

Det er spennende og inspirerende å delta i slike skrivekonkurranser, og man får et ekstra press (positivt sådan) på seg til å skrive.

Nyttig kurs på nett

Et halvt år etter at jeg for alvor begynte å skrive på et bokprosjekt, meldte jeg meg på et skrivekurs på nett. Det var et romankurs i regi av Skriveakademiet v/Veslemøy Solberg, og var fullt av nyttige tips.

Jeg følte rett og slett at jeg fikk på plass mye av den teorien som jeg manglet – som om historien jeg skrev plutselig fikk et skjelett. Det er ikke det at jeg ikke husker hva jeg lærte i norsktimene på skolen, og jeg har også lest om forskjellige skrivetips på nett, men det er lurt å få frisket opp kunnskapene.

Bilde hentet fra nettsida til Veslemøy Solberg/Skriveakademiet. Se link nederst i innlegget.

Når jeg sammenlikner det jeg skrev før og etter at jeg deltok på kurset, så er det ingen tvil om at jeg har forbedret skrivingen.

Når man har fullført skrivekurset, som også innebærer webinarer, spørretimer og medlemsskap i en lukket gruppe på Facebook, kan man velge å fortsette å «abonnere» for å få med seg det som skjer.

Det er inspirerende å ha kontakt med andre som skriver, og det får man når man deltar på kurset. Vi heier hverandre fram, gir tilbakemelding på tekster og får svar på spørsmål.

Skriveakademiet har også arrangert skrivekonkurranser og gitt ut tre antologier med tekster fra konkurransene. Det kommer jeg tilbake til i et senere innlegg 🙂

Dersom du vurderer å delta på et skrivekurs på nett, kan jeg virkelig anbefale Skriveakademiets romankurs. Det har vært gull verdt å delta for meg!

Her kan du lese mer om Skriveakademiet