Verdien av en skrivevenn

Det betyr mye å kunne dele skriveinteressen med noen som holder på med det samme.

To fornøyde damer etter skrivehelga.

For noen uker siden møttes Elin Hansen og jeg på feriehuset deres i Gildeskål til en intens skrivehelg. (Du kan lese mer om hennes bøker på Maudsdatter forlag sin nettside)

Fra tid til annen har vi møttes for å samskrive (skrive på hvert vårt bokprosjekt mens vi er i lag). Innimellom har vi hatt digital samskriving også. Da sitter vi på hver vår plass, men har kontakt på Facebook/telefon el.

Når vi samskriver, er vi nøye på å avtale hvor lenge vi skal skrive, og setter på en alarm for å slippe å følge med på klokken. Mens vi jobber skal vi ikke snakke eller forstyrre hverandre. I pausene gjør vi alt fra å slappe av, spise, skravle om andre ting til å diskutere bøkene våre og spørre hverandre om råd.

Med et slikt samarbeid synes jeg det er lettere å jobbe fokusert og ikke la seg distrahere av andre ting. Man har en avtale, og da holder man den.

I løpet av skrivehelga vår jobbet vi rundt 14 timer, og fikk gjort veldig mye. Det ble også tid til å gå tur, ta en liten sightseeing i området, spise og slappe av.

Jeg ble kjent med Elin etter at jeg oppdaget den gamle bloggen hennes. Der skrev hun om boka hun jobbet med, og jeg kontakt for å høre mer om det. Vi avtalte å møtes på en kafé, og ble sittende og prate intenst i halvannen time om bokprosjektene våre. Det var starten på et nytt vennskap.

Det er kjekt å kunne diskutere bokskriving med en som driver med det selv. Jeg føler også at Elin går opp en sti foran meg, og at jeg er heldig som kan spørre henne om råd 🙂

PS: For de som lurer – nå er bokmanuset mitt sendt inn til redaktør igjen, og vi skal være i god rute til utgivelse tidlig høst!

Så glad blir man når man har redigert hele manuset!