Det går opp og ned – og tusen takk :)

Hvordan det går med boka? Jo, nå skal du høre…

Her sitter jeg på «bortekontoret» i Lofoten og skriver.

Nå er det litt over en måned siden jeg fikk manuset i retur fra redaktøren min, Camilla Otterlei. Hun kom med mange innspill på hvordan jeg kan gjøre boka bedre. Kanskje du lurer på hva jeg har gjort siden da?

Først og fremst måtte jeg ta stilling til innspillene hennes. Det er ingen krav om at jeg må gjøre ditt eller datt, men forslag gitt i beste mening for å gjøre historien min enda bedre.

«Kill your darlings» er et uttrykk man hører av og til i forbindelse med skriving. Det betyr at man kutter bort tekststykker som man egentlig er veldig fornøyd med. Selv om de isolert sett kanskje er gode, er det ikke sikkert det er nødvendig å ha de med. Hvorfor man ikke bare kan ha det med? Skal teksten bli god, bør man ikke ha med scener og utdrag som ikke driver historien framover eller har noen funksjon.

Nok om det. Jeg gikk nøye gjennom tilbakemeldingene, diskuterte det med flere og gjorde meg opp noen tanker om hvordan jeg skulle gripe det an. Et av innspillene hun kom med var at leseren opplever historien gjennom for mange personer. Altså, det er for mange som får ha synsvinkelen i tillegg til hovedpersonen. Min utfordring var da: hvordan endre historien slik at informasjonen likevel kommer fram, men da (helst) opplevd gjennom hovedpersonen. Slike endringer får konsekvenser mange steder i boka, altså må flere partier skrives om.

Jeg har jobbet en del med teksten, men ikke så mye som jeg gjerne skulle ha gjort. Med 100 prosent jobb, for tiden 75 prosent som journalist i Saltenposten og 25 prosent i et prosjekt tilknyttet journalistutdanninga i Bodø, så blir det travle dager. Krimboka er et hobbyprosjekt, så det må gjøres på fritida, men etter en lang dag foran pcen kan det iblant sitte langt inne å sette seg ned foran den igjen.

Med andre ord: det går litt opp og ned med skrivinga, men det skrives. Nå er det påskeferie og jeg har allerede fått arbeidet litt med manuset. Når jeg først setter meg ned med det kommer jeg raskt inn i skribebobla. Etter påske skal jeg snakke med redaktøren, og det ser jeg fram til!

Ellers vil jeg takke dere som har sponset bokprosjektet mitt på spleisen som Rebecca opprettet – setter stor pris på det! 🙂