Jeg har alltid likt å skrive, og bruker å si at jeg regner meg for å være en skjønnlitterær person. Allerede da jeg var seks år laget jeg en bok om «Tom og det store rome hans». En bok på åtte A5-sider der illustrasjonene var viktigste element.
Siden den gangen har det blitt mange korte og lange, mer eller mindre ferdige tekster som har havnet i skuffen.
Forfatterdrømmen var der allerede på ungdomsskolen, og jeg deltok i en skrivekonkurranse der jeg fikk med en novelle i en novellesamling. Men fornuftig som jeg var, innså jeg at det var tryggere å utdanne seg til journalist, og slik ble det.
Opp gjennom årene har jeg fra tid til annen skrevet litt, og har tenkt mange ganger at det hadde vært artig å få gitt ut noe. Høsten 2015 bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på å skrive bok, og tok tak i én av flere ideer jeg hadde. For hvis man aldri prøver, så skjer det i alle fall ikke noe!
Våren 2016 sendte jeg inn ei halv bok til et forlag, og fikk etter hvert fyldig tilbakemelding – men avslag. I ettertid skjønner jeg godt at de sa nei. Jeg bestemte meg for å ta tak i det de påpekte for å prøve på nytt. I tillegg meldte jeg meg på et romankurs på nett i regi av Skriveakademiet (skal fortelle litt mer om det senere).
Høsten 2017 sendte jeg inn et omskrevet, nytt manus, og fikk enda et avslag. Det betyr ikke at jeg har gitt opp. Denne bok-ideen ligger nå på hylla (og godgjør seg), mens jeg jobber med en annen.
I mellomtiden har jeg sendt inn tekster til to konkurranser arrangert av Skriveakademiet, og har i begge tilfeller fått med en novelle i en antologi (mer om dette i et senere innlegg).
For tiden skriver jeg på en krimbok som jeg planlegger å bli ferdig med i løpet av året. Da skal jeg enten sende den inn til en manuskonkurranse med frist 1/12, eller til noen forlag.